Prosjekt pizza

På gården der vi bor lages all mat på bål. Vi spiser brød av hirse og egenprodusert surmelk til frokost, grønnsakscurry med brød til lunsj og til middag er det linse- og risgrøt med surmelk. Å lage maten er mye arbeid, men til gjengjeld smaker det fantastisk.

På dette kjøkkenet der alt foregår på gulvet og ilden må bearbeides samtidig som maten lages har vi nå forsøkt å bidra med noen europeiske innslag. Første prosjekt var eplemos. I dette området er det mye fruktproduksjon, men ingen tradisjon for syltetøy. Eplemosen var suksess blant inderne som elsker søtsaker, selv om det å smøre noe utover hirsebrødet var uvant.

Neste kapittel var en bestilling. Husets voksne barn hadde lagt inn ønske om pizza, og vi tok utfordringen. Samra var innkjøpsansvarlig. Han fikk oppsporet ost, et uvanlig produkt heromkring. Da han skulle kjøpe gjær kunne ikke butikkmannen forstå hva han skulle med gjær hvis han ikke skulle ha brunt sukker; i denne staten der alkohol er forbudt er alkoholproduksjon eneste kjente bruksområde for gjær. Fascinasjonen var derfor stor da deigen, som ellers inneholder det samme som chapati-deigen, begynte å vokse.

Med mel fra mølleren, olje og salt fra kjøkkenhylla, tomater, hvitløk og løk fra markedet, samt frittvoksende basilikum fra hagen var vi klare for produksjon. Flere ulike metoder for overvarme ble testet da retten skulle stekes. Vi klarte kanskje ikke helt å omgjøre bålet til pizzaovn, men osten smeltet og det smakte til slutt bra. Engasjementet gjennom hele den lange prosessen var veldig stort blant de unge og hippe i familien. Da pizzaen var klar fikk også de eldre smake denne eksotiske europeiske retten for første gang. Vi fikk anerkjennende nikk og smil, men tviler på at pizzaen vil overta for linsegrøten med det første. Heldigvis!